Bokmålsordboka
havne 2, hamne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hamne | hamner | hamna | har hamna | hamn!hamne! |
| hamnet | har hamnet | |||
| å havne | havner | havna | har havna | havn! |
| havnet | har havnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hamna + substantiv | hamna + substantiv | den/det hamna + substantiv | hamna + substantiv | hamnende |
| hamnet + substantiv | hamnet + substantiv | den/det hamnede + substantiv | hamnede + substantiv | |
| den/det hamnete + substantiv | hamnete + substantiv | |||
| havna + substantiv | havna + substantiv | den/det havna + substantiv | havna + substantiv | havnende |
| havnet + substantiv | havnet + substantiv | den/det havnede + substantiv | havnede + substantiv | |
| den/det havnete + substantiv | havnete + substantiv | |||